Villrein

Villreinen er meget godt tilpasset fjellet. Den kan utnytte lav, og kan spise opp til 2 kg per døgn. Reinen spiser også gress, busker og urter. Musøre er en viktig beiteplante.

Klauvene deres utvider seg og fungerer som en slags truge. Klauvene har også skarpe kanter som gjør at de kan grave i snøen etter mat om vinteren.

Villreinens nese isolerer mot kulde. Dette er fordi den er dekket med hår. De kan lukke nesen helt igjen, slik at den tar vare på varmen. Villreinen har også god luktesans og kan lukte fra lang avstand.

Reinen er et flokkdyr som gjør at det er lettere å finne mat og oppdage farer. Ikke alle flokker er like. Noen er små, andre er store. Noen flokker består nesten bare av bukker, andre er mer varierte.

Villreinen har tre ganger så mye dekkhår som de andre hjortedyrene. I vinterpelsen har de omtrent 700 hår per cm2. I tillegg til dette har den også et lag underull.

Kilde

Villrein av Knutshøstammen. Foto: Odd Enget

Kraftutbyggingen forverret adkomst til vinterbeite for villreinen i en del områder, for eksempel Kviknebrona. Det er et eksempel på vinterbeite som er mer eller mindre ubenyttet av villrein. En måte å ta i bruk slike beiteområder kan være å øke vinterstammene. For å forebygge gjengroing kan man opprettholde eller øke antall husdyr på utmarksbeitet. På grunn av utsikter til varmere vinterklima som medfører at vinterbeitet ofte iser ned, kan man si at levevilkårene til villreinen i områdene rundt Innerdalen har blitt vesentlig dårligere de siste 50 årene. På grunn av at sommeren har blitt varmere, har det også blitt mer parasitter og sykdommer som plager reinen. 

Kilde: Eystein Bekken

Det blir utført flere tellinger av villreinstammene i løpet av året, og ut ifra disse tallene regner de ut hvor mange dyr som kan felles. Dette kalles en kvote. Kvoten skaper en bærekraftig stamme. Det har likevel ikke alltid vert slik. For flere hundre år siden drev de rovdrift, som gjorde at reinen holdt på å dø ut flere steder.

Kilde: Anne Brønner